Første pundingen på Team-Stima.

En kjempe natt ble kronet med vår første punding!!
6kg er grensen og når fisken blir veid inn på Oa viser vekten 6000g. Akkurat så det holder....Yeessss!!
Veide fisken til 6.1 i båten...punding dansen ble danset og gledesrop sitter nok igjen i bergveggene rundt Hamar enda.

Må ha med litt historie:

Kim var med for sin andre tur, første turen han var med ble det lite fisk på oss. Vi sa det tidlig at i natt SKULLE vi ha fisk og den DIGER!!
Begynte med et virkelig tregt fiske, ikke et rist i stengene på mange timer. På det mørkeste går snella på den ene stangen skikkelig. Kim som matros får selvfølgelig oppgaven med å gjøre grov arbeidet...noe han gjorde med flid!! 15 sekunder får han kjenne på fisken før den går i været og forsvinner. En stor fisk det også.
Natten forsvinner fort ut å gryr over til dag. Vi sliter begge med å holde øynene oppe, blir fort trøtt etter et døgn uten søvn.
Et lite knepp høres og jeg ser det er fisk på, Kim får igjen sjansen og lander en fin grill ørret.
Nå øyner vi litt håp men lite skjer igjen.
matrosen ber om siesta, noe som blir innvilget men under skarp kritikk!!
Som skipper tar jeg nå ansvaret og tackler om til 2 agn fisk. Matrosen sover nok godt for en lyd som ikke var i båten fra før gjør seg nå gjellende. Etter å ha tacklet om setter jeg meg igjen bak rattet og inntar hvile posisjon, noe jeg får gjort i ca 5 sekunder. Det smeller i planer masta så det gjør vondt i gikta. Snella går og går...og går. Tar ned stangen og kjenner det er tungt i andre enden...i frykt for senebetennelse og måtte blitt varig ufør vekker jeg opp Kim og ber han komme og sveive fisk!!

Tror Kim ble overrasket når han kjente hva som hang i andre enden....ååå fy f..n tror jeg var ordet som ble brukt.
Fisken vil ikke være med inn, den står og stanger og har lite lyst på det som kan komme.
Kim gjør en kjempe innsats og får fisken til båten. Vi ser det er ørret og at den er stor. Pulsen øker og Kim får nok litt angst....kan ha noe med kleppen som blir truet med å innta ryggen hans hvis ikke fisken kommer OPP i båten!!
Sterkt truet og med angsten rennende av ryggen får han den helt inntil og fisken stiller seg rett under propell strømmen. Der blir den....før den kaster seg i overflaten og flyr på spolen utover igjen. Vi ser begge på hverandre og jeg tror kanskje vi banner??

Kim setter i gang presset igjen og nå kommer den lettere inn, vi tenker begge det samme at denne skal opp å det nå!! Men igjen stiller den seg rett under propell strømmen og blir stående...nei ikke igjen!! Briste eller bære...



Tar et skikkelig press på den og jeg håver den fint...ikke veit jeg hva som skjedde da men plutselig ser jeg en arm som høgger tak i håven og kaster fisken om bord. Tydelig at noen hadde funnet mongo kreftene sine....hyl, skrik og noen bilder senere kan vi senke skuldrene....for en utladning.
Får igjen trua og setter ut igjen agnfisk....men det ble med det og vi reiste inn igjen 2 timer senere.
Og når Mjøsa igjen viser seg fra sin beste side så var vi enige om at dette er et helt greit liv...fiske er og blir en suveren hobby!!